Mathias Siljedal Johnsen

Christine og meg

2011-05-30T01:11:00.000-07:00

Utrolig, men sannt!

Jeg har jobbet 2 somre i Flekkefjord Sparebank, og skal jobbe der i sommer også. Sist sommer, den 18 juni, kom du inn i banken til meg og skulle ha ditt første visakort. Jeg spurte hvor du ville jeg skulle sende det. "Nesbakken 40", sa du. "Åja, da er vi naboer da". Det var slik jeg møtte Christine. Helt tilfeldig, eller var det det? Dette var facebookprofilbildet ditt den sommeren:

Se på henne da!! Hun er så fin at jeg.. Jeg kunne ikke tro at.. Jeg kunne og kan ennå ikke skjønne at hun er min :D

Vi møttes etter det på st.hans 23 juni og så ofte vi kunne. Du skulle vekk til Italia en tur. Etter Italia fant vi på mye gøy både i Flekkeford, Sandnes og Mandal sammen. Den 13 august skulle du ha eksamen i matte, og jeg skulle reise til Bergen. Jeg hadde dårlig samvittighet, fordi vi var oppe hele natten og snakket og holdt hverandre våkne. Det var den natten, mellom 12 og 13 august, vi ble sammen :D

Dette bildet ble tatt samme dagen som vi ble sammen. Vi var på fotoshoot på Nextnet. Perfekt dag, bortsett fra at det var litt stress å få tak i brillene :P

Dette er et bilde fra første gang jeg besøkte deg i Sandnes :)

Jeg var en tur på Voss og tok bilde av et lemmen. Jeg kaller Chrstine ofte for lemmen. De er jo utrolig søte, men kan ha litt temperament iblandt ;) <3

Etter jeg kom til Bergen har jeg reist med jevne mellomrom ned og besøkt deg, og du har kommet til Bergen 2 ganger for å besøke meg. Lille julaften var spesielt spennende, fordi vi skulle spise hummer med familien din og jeg fikk være med! Litt skummelt, men utrolig greie folk.

I jula var vi og hentet Susii på dyrebeskyttelsen i Arendal :)!

Føler jeg har blitt bedre og bedre kjent med familien din, og nå har jeg endelig møtt så godt som hele gjengen. Noen i bryllupet til Rune og Bergitte og andre i konfirmasjon i Farsund. Vi har allerede fått vært 4 ganger i Oslo sammen og i New York med Rune og Bergitte! Nå snakker vi om Thailand og Barcelona, men det er enda en stund til..

Christine og meg i Soho i New York

Oss på storskjerm på Times Square :)!

På cafe i Bergen :)

Oss to i Oslo (I den fantastisk leiligheten til Jan Olav og Reidun)

Nå gleder jeg meg masse til sommeren! Vi skal til Hidra, vi skal på Hove, til Mandal, på Tusenfryd og til Valdress. Det er også snakk om en liten tur innom Sverige :)

Jeg gruer meg veldig til å måtte være vekke når jeg skal til Mexico. Heldigvis har jeg den digitale rammen jeg fikk av deg med mange gode minner fra det siste året! Også har vi planer om å bo i Sandnes etter jeg kommer tilbake. Og det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å flytte inn sammen med deg!

Det siste året, for det er snart ett år siden jeg møtte deg, har jeg blitt bedre og bedre kjent med deg. Og i dag kan jeg ikke tenke meg annet enn å være sammen med deg!

Du er den eneste for meg <3!

Noen av overskriftene

2010-07-29T14:21:00.000-07:00

- Har det noe å si hva vi synes?
- Alkohol og Kristendom
- Selvrealisering
- Hvordan nå et mål?

Alkohol og Kristendom

2010-07-28T00:47:00.000-07:00

Det er mange personer som ikke drikker og begrunner det med at de er kristne. Det er på den andre side mennesker som mener at kristendommen ikke oppfordrer til avholdenhet. Hva ligger til grunn for disse synspunktenem som er så forskjellige?

Hvis vi på den ene siden ser for oss alle de negative tingene som skjer på grunn av alkohol, skulle vi bare kvittet oss med den. Vi nordmenn er kjent som et relativt lukket folk, som åpner oss opp når vi er på fest. Det er nesten som om vi kun lever når vi er på fest, og ellers lever vi inni vår egen boble. Og når vi drikker, drikker vi mye før vi drar på byen, fordi alkohol er svimlende dyrt på byen. Dermed er vi pærefulle når vi drar.

Avholdenhetssynspunktet bygger bibelsk sett på prinsippene om edruelighet og at man ikke skal føre sin neste til fall. I tillegg kommer "hvis alkohol ikke hadde eksistert"-argumentet inn. Dette synes jeg er tullete, siden det er helt urealistisk. En veldig positiv side med avholdenhet er imidlertid at det finnes mennesker som ikke tåler alkohol, og har anlegg for å bli lett avhengige. Å være solidarisk for deres skyld er ikke dumt.

Men skal vi se hva bibelen sier, er ikke avholdenhet nødvendigvis en ting som bør assosieres med en kristen. Måtehold er kanskje et bedre ord. Det står mange steder at man ikke skal drikke seg full, men det står ingen steder at man ikke skal drikke. Jesus sitt første mirakel var å gjøre vann om til vin på en bryllupsfest der vinen allerede hadde florert i stor grad (Joh 2, 1-12). Dessuten anbefaler Paulus Timoteus å ta et glass vin for magen hans i 1 Timoteus 5,23. Dermed skulle man tro at det ifølge Bibelen var galt å si at en kristen ikke skal drikke. Videre er det et mål for oss kristne å strebe etter å bli mer lik Jesus. Jo likere vi er ham, jo enklere er det å vinne og bevare nye kristne. Hvis vi fremmer et bilde av en kristen som avholden, er ikke det da ulikt det bildet vi leser om i Bibelen?

Den sentrale forskjellen på en kristen og en ikke-kristen er at den kristne har tatt imot Jesus i livet sitt. Hvis vi lager flere forskjeller enn det ved å tro vi er mer perfekte enn andre, og finne opp regler vi må følge for å være gode kristne, er det en fornærmelse mot nåden (Kol 2, 16-23). Avholdenhet kan ses på som en slik regel. Dessuten skremmer det folk vekk fra troen, siden de tror de må bli "perfekte" for å bli kristne. De menneskene som Jesus henvendte seg til var ikke "perfekte", men de som ble ansett som søppel. Tiggere, blinde, syke, mordere, skjøger og tollere. Hvorfor skal vi kristne oppføre oss som om vi ikke trenger Jesus? Skatten vi har er i oss, men det er ikke oss selv som er skatten (2 kor 4, 1-15)!

Det er selvsagt negative sider ved å drikke alkohol for kristne. Et eksempel er å drikke for mye. Det står tydelig i Bibelen at for mye alkohol ikke er bra. Dessuten kan vi tenke oss en situasjon der vi er rollemodeller for personer under 18 år. Hvis disse ser at "han kristne" drikker, kan de ta en feilslutning om at de også kan gjøre det uten forbehold for volum.

Problemet med alkohol fremkommer etter min mening nå vi ser på hensikten bak at det brukes. Hvis vi bruker rusmidler eller alle andre aktiviteter/stimuli fordi det er ting i hverdagen en ikke takler, og man bare ønsker seg en liten "ferie" fra dette, tror jeg det kan bli et problem i lengden. I stedet bør en konfrontere slike problemer på andre måter. Hvis hensikten ikke har med slike ting å gjøre, og en har kontroll på konsumet sitt både på kort og lang sikt, tror jeg ikke at det er skadelig. Likevel er det enkelt å trå feil, og det er ikke noe hensikt med å utsette seg for så stor risiko som mulig bare fordi en kan. Hva mener du?

Har det noe å si hva vi synes?

2010-07-15T03:48:00.000-07:00

Det er en uengihet mellom to personer - begge mener helt og holdent at den har rett. Men på hvilken måte påvirker meningen deres hva som faktisk stemmer med virkeligheten? Og har det noen hensikt å diskutere når oppfatningen vår av virkeligheten er ulik i utgangspunktet?

Den som mener at man faller oppover, tar feil. Og selv om en som mener at man faller nedover endrer mening, vil ikke det endre utfallet av hvilken retning stupet går. Vi kan med andre ord ikke endre virkeligheten med meningene våres.

Hvorfor påstår vi da bastant og modig at vår oppfatning er den riktige? Og hvorfor krangle så fillene fyker når det faktisk bare finnes en sannhet som ikke påvirkes av krangelen?

Problemet oppstår når man har ulik oppfatning av hva som er sannt og usannt. For noen er deres egne rasjonelle tankerekker det eneste holdepunktet. Andre tror på det folk flest tror på, og orker ikke bry seg med avanserte tanker. Religiøse bøker og andre filosofier som mer eller mindre ikke er et produkt av egne tanker henvises også til som sannheter. Men hvordan dannes disse sannhetene, og hvilke konsekvenser har det?

Hvis sannheten var regn, og regnet regnet på hele planeten vår, hvor mye av regnet er det du får med deg? Kanskje 0,001% hvis du er heldig? Av dette regnet, som kan tolkes som den informasjonen som vi mennesker inntar i løpet av livet, er det igjen en brøkdel vi klarer å forstå og sette navn på. Hvis informasjonen for eksempel var på kinesisk, ville de fleste nordmenn ikke forstått den. Videre velger vi som regel selv hvilken informasjon vi anser som viktig for oss. Da har vi silt ut den informasjonen du sitter igjen med som kunnskap. Den er begrenset fordi (1) du klarer kun å innta en brøkdel av informasjonen som finnes, (2) støy og evne hemmer forståelsen av informasjonen ,(3) vi velger bort informasjon som virker urelevant for oss og (4) vi har begrenset hukommelse. På toppen av det hele er vi begrenset rasjonelle vesner som styres av egoisme. Denne kunnskapen begynner å se usikker ut, spør du meg.

Uavhengig av hva sannheten er, bruker vi ufattelig mye tid på å forstå denne med egen tankevirksomhet. Deretter formidles som regel disse refleksjonene videre som sannhet, og man "endrer" på det som er sannt slik at det passer inn i ens eget verdensbilde. Slik lager vi våre egne usanne sannheter, og hvis tilstrekkelig mange er enig med oss, kaller vi alle som er uenige med oss dumme.

Jeg mener ikke at vi skal slutte å tenke, men at vi skal åpne opp for at det vi anser som sannheten, like gjerne kan være egenprodusert. Ofte er det slike misoppfattelser som står i veien for en enda viktigere diskusjon. Idet vi mennesker klarer å forstå hverandre uten forskjellige sannheter som hindrer kommunikasjonen; det er da vi kan lære av hverandre. Før vi klarer det, virker våre måter å tenke på fullstendig fremmed fra rasjonale, men i etterkant kan vi sameksistere. Selv om vi ikke river hverandre i fillebiter dersom vi mener forskjellige ting, er det likevel viktig å forstå hvorfor det finnes forskjellige meninger og vite om hvorfor disse meningene er som de er.

Verdier i samfunnet

2009-08-09T11:32:00.000-07:00

Norge kaller seg et kristent land, og har blitt regnet som det de siste 1000 årene. Som konsekvens av at forfedrene våre hadde et kristent verdigrunnlag, fungerer samfunnet vårt med noen grunnleggende verdier. En av disse er verdien av hvert enkelt individ. De fleste nordmenn setter et menneskeliv høyt. Fellestrekkene i landene som har lignende verdigrunnlag som oss er mange. Det jeg lurer på, og blir litt redd av å tenke på, er hva som vil skje 2-3 generasjoner fremover, når det knapt er kristne igjen i dette landet. Kommer verdiene fortsatt til å være der, eller faller de sammen med religionen? Årsaken til at vi har verdiene kan sies å være den tusenårige perioden med kristendom vi har hatt i Norge. Når årsaken til å beholde verdiene forsvinner, forsvinner i lengden også konsekvensene?

Prøv å spørre deg selv om hvorfor et menneske er mer verdt enn et dyr. Uten en eller annen irrasjonell begrunnelse, ender vi opp med at det å drepe en maur er like ille som å drepe en person. I land der velferd ikke eksisterer, og livet handler om å overleve, er dette nærmest en realitet. Hvis samfunnet ikke har en pekepinn på hva som er rett og galt, og hvorfor det er slik, vil ethvert samfunn bli slik. Jeg har hørt om flere tilfeller av personer fra slike land som dreper uten å tenke seg om. Det er ingenting inni dem som sier at det er galt, og vi kan derfor ikke skylde på dem. Men det er interessant å se hvorfor denne sperren ikke finnes. Det er ikke minst interessant for oss å avverge en utvikling mot et verdiløst samfunn. En implikasjon av dette bør gjenspeiles i en bredere satsing på integrering av våre nye landsmenn, men det er en helt annen diskusjon.

Det kan være at frykten min er helt irrasjonell, og at vi fortsatt vil beholde en del av livssynet vårt selv om en annen forsvinner.

Hva tror du?

De kristne kjerneverdiene er i bunn og grunn rotfestet i Matteus 22 ; 36-40 der fariseerne spør Jesus hva som er viktigst i det gamle testamentet:
"«Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.» "

Hvordan nå et mål?

2009-01-29T00:17:00.000-08:00

Først må du velge hvilken fjelltopp du vil bestige, deretter må du finne ut hvordan du kommer deg dit. Fjellet kan se fint ut på avstand, og du kan se toppen for deg, men det er alltid lengre enn du tror. Det er som regel noen som har gått den samme veien, og det er en fordel å spørre, så man slipper å gjøre de samme feilene. På veien opp vil du få bedre og bedre utsikt, og ta deg god tid til å oppdage ting du ikke har sett før. Å gå fortere enn kroppen tillater, er ikke lurt. Da vil du få for mye og du gir opp halvveis. Hvis du hver dag går rundt og tenker på å bestige en fjelltopp, så gjør det! Alt du ikke gjør i dag, men tenker "jeg gjør det i morgen", kommer du aldri til å gjøre, hvis du ikke gjøre det i dag. Når du kommer til toppen kan du skrike av glede. Du har nådd målet ditt, du har oppfylt en av drømmene dine. Fortell dette til andre, så de får inspirasjon til å oppfylle sine drømmer! Og sist, men ikke minst, lov deg selv at du skal sette deg ett nytt mål, og at du skal bestige en ny fjelltopp.

Nøytralt om religion

2007-12-27T14:06:00.000-08:00

Man kan mene mye rart om religion, men i bunn og grunn er det resultatet av at mennesker har lett etter meningen med livet. Først visste man så lite om verden at alt som skjedde rundt oss måtte være magi. Litt etter litt har vi kartlagt hvordan naturlovene fungerer, og nå virker ikke verden så ulogisk som den gjorde før, eller gjør den det?

Vårt menneskelige innstinkt, å finne meningen med livet, har resultert i kunnskap. Nå vet vi hvorfor et eple detter nedover, og hvorfor planetene går i ellipseformede baner rundt hverandre. Jo mer vi har funnet ut, jo mer har vi blitt klar over hvor komplisert og merkelig verden rundt oss er, og for hvert spørsmål som blir besvart oppstår det mange nye.

Hvis en spør en gjennomsnittlig mann på gata om hvorfor han ikke er religiøs, vil han si at han ikke vil stole blindt på noe, at forskerne sier noe, og at religion og vitenskap er to vidt forskjellige ting.

Tilfellet er at veldig få forskere sier at Gud ikke finnes. Enten må universet alltid ha vært til, ellers må det ha hatt en begynnelse. Hvis universet har hatt en begynnelse må noe ha laget det, eller satt i gang en slags prosess som resulterte i universet slik det er i dag. Nyere forskning viser at universet kommer til å ha en slutt. Grunnen til dette er at planetenes ferd fra hverandre (med utgangspunkt i "the big bang") akselererer. Slik det ser ut, vil planetene få større og større fart helt til alt blir oppløst. Det logiske er, etter min logiske tankegang, å tro at det som har en slutt må ha hatt en begynnelse. Hva eller hvem som har forårsaket denne begynnelsen er jeg ikke 100% sikker på, men jeg er personlig kristen.

Poenget med dette innlegget er å vise at religion faktisk ikke er ulogisk. Dette er en innfallsvinkel, og det finnes utallige. Hvilken religion som er riktig og gal er en helt annen diskusjon. Men jeg mener at man bør velge enten aa være religiøs, eller ikke å være religiøs. For å gjøre det, må du vite hva du velger bort. Ingen kan vite om en brus er god før han har smakt den. På samme måte må du smake på religionen før du kan danne deg en mening. Da kan du kritisere så mye du vil, for da vet du hva du snakker om.

Utolig kul test

2007-12-09T11:17:00.000-08:00

Här kommer En utolig test
Denne testen kommer mest sannsynligvis til å lure deg trill rundt!
Følg instruksjonene, og svar på spørsmålene så fort som du klarer.
Bare tenk svarene, du trenger ikke skrive dem ned.

Hvor mye er:
12+18

RIKTIGT 30

3+56

RETT 59

89+2

YES YES 91

12+53

JAJEMEN! 65

75+26

RETT IGJEN 101

25+52

JOPP 77

63+32

ALLDELES RIKTIGT 95

Jeg vet! Matematik er hart arbeid, men det lønner seg....

Kom igen, ett par til...

123+5

KORREKT 128

111+222+333?

Fikk du det till 666? Rett!!!

KJAPPT NÅ! TENK PÅ ET VEKTTØY OG EN FARGE

LITE LENGRE NED

LITT TIL...

BARA LITT TIL..

DU TENKTE PÅ EN HAMMER OG RØD, IKKE SANNT???
Hvis du ikke tenkte på de, er du en av de 2% av befolkningen som har en unormal hjerne.

98% tenker på dette når de tar denne testen.
Vis den til vennene dine, og se at det stemmer!

Moralske bøter

2007-12-02T08:40:00.001-08:00

Tror du butikker deler ut smaksprøver for å være snille? Da tar du feil.. De tjener på det. Årsaken til det er at når du får noe som virker gratis, får du en lyst til å gi noe tilbake. Du føler du skylder noen noe. Hvis du ikke kjøper dette produktet vil du føle en moralsk bot. Dette er sannt for flertallet av befolkningen.

Moralske bøter er noe som går igjen flere steder i samfunnet vårt. I USA hadde foreldre dårlig samvittighet da de hentet barna for sent fra en barnehage. For å gjøre det mindre attraktivt å komme sent satte barnehagen en "bot" for å komme for sent. Men det som skjedde var at flere foreldre hentet barna sine senere. Grunnen til dette er at foreldrene fikk dårlig samvittighet for å hente barna for sent, men nå betalte de jo for dette, og de så derfor ingen grunn til å hente barna tidlig.

I Norge i dag er det i de fleste yrker du som velger hvor mye du skal jobbe. Du får utbetalt en månedlig sum, og jobber så mye du føler deg forplitet til å jobbe. Hvis du som lærer, for eksempel, ikke gidder å lære barna noe, er det ikke mange måter å sjekke dette på. Den moralske boten for å ikke gjøre noe for lønnen sin er heldigvis så stor at de fleste arbeider mye for pengene. Det er jo slik at noen arbeider mer enn de etter forholdene skal, og andre arbeider mindre, men får den samme lønnen. Dette er en urettferdig fordelig, men i mange bransjer er det vanskelig å gjøre noe med det.

Hvofor gjør vi "snille" ting

2007-12-02T00:42:00.000-08:00

Hva er motivet ditt når du gjør noe snillt? Er det bare for å være snill, eller gjør du det for å tjene på det selv. Det er mange som har studert dette, og det finnes mange innfallsvinkler.

Når jeg er hjemme, står ofte oppvasken fra frokosten igjen på kjøkkenbenken og oppvaskmaskinen er full. Jeg vet at hvis mamma kommer hjem til et skittent hus når jeg har satt på rompa hele dagen, og hun har hatt en stressende dag på jobb, er det ikke særlig fristende å være hjemme resten av ettermiddagen. Jeg er derfor så snill at jeg tar ut av oppvaskmaskinen og setter inn det skitne. Ikke det at jeg føler at det er urimelig. Men gjør jeg det for å være snill eller for å tjene på det selv? Nå er det slik at uansett om du gjør en god gjerning, burde du ikke straffes for det. Det er rettferdig at du tjener på å gjøre noe godt. Spørsmålet er om du gjør det gode for å få god samvittighet eller unngå ubekvemmeligheter, eller kun "av din godhet".

Det er gjort mange studier på denne type situasjon. Måten det er gjort på er at titusenvis av testpersoner har blitt tatt inn i et testlokale. De sitter foran en datamaskin. De får vite at de har fått 1000 kr sammen med en annen person som ikke kjenner deg, og som aldri kommer til å vite hvem du er. Ingen andre kommer heller til å vite hvordan du fordeler denne tusenlappen, men du står fritt til å gjøre akkurat hva du vil med den. Pengene blir overført til kontoene etter testen. Generet gir gjennomsnittet bort 40% av pengene. Det er det samme hvor mye penger de får, de deler likt. Hva ville du gjort? svar som kommentar til denne linken. Testene tilsier at økonomer i gjennomsnitt gir bort 20%. Halvparten av det som gjennomsnittet gjør med andre ord.

Jeg har ikke noe endelig svar på dette, har dere noen tanker?

Tilfeldigheten

2007-12-01T00:25:00.000-08:00

Si at du går langs en sti, en tilfeldig dag, et tilfeldig år. Stien er som den alltid er. Det er en hump her, og en hump der. Trærene har ingen magisk formasjon, og steinene ligger hulter til bulter. Det minner mye om livet. Det som kan virke så tilfeldig av og til. Er vi tilfeldigheter mellom to tilfeldigheter (mellom liv og død)? Livet er en kamp fra begynnelse til slutt. Man kjemper blandt millioner av andre sædceller, og vinner, for så å komme inn i en tilfeldig værden. Man blir født, og dør, i et tilfeldig land. Tilfeldigvis der foreldrene dine befinner seg.

Videre på denne turen på stien din, midt på stien faktisk, ser du noe du reagerer på. Midt på stien ligger det 5 steiner som er stablet oppå hverandre. Steinene er veldig like i form og størrelse. Hva tenker du da? Jeg tror de fleste ville tenkt: "Noen har vært her og stablet 5 nokså like steiner oppå hverandre". Dette er også naturlig å tro, siden dette systemet som du fannt på stien skiller seg ut fra resten av verden, som ikke synes å være noen mening i. Noen har vært her.

Ute i universet er det som i livet ellers. Veldig mye tomrom. Stjerner og planeter som ikke har noen logisk posisjon. Supernovaer og sorte hull som ikke gir noen mening. Men ojsann. Her ute, i det største fysiske rommet vi kjenner til, finnes det system. Akkurat som på stien finnes det også et system her. Da er det naturlig for meg å tenke "Noen har vært her og laget dette systemet". Vi mennesker klarer ikke å se for oss at dette er sannt, siden vi ikke kunne laget dette systemet selv. Men vi klarer heller ikke å se for oss at steinene datt oppå hverandre tilfeldig. Solsystemer er mye mer avansert enn de fem steinene. Hvis steinene ikke kunne være tilfeldig, hvorfor kan solsystemet det? Jeg tror noen har vært her også.

Inni de minste fysiske skapningene vi kjenner til, som er atomet, finnes det system. Kvarker. Inni kroppen vår finnes det system. Et vanvittig komplsert system. Hvis ikke steinene kunne dette oppå hverandre tilfeldig, hvorfor kan menneskekroppen bli satt sammen tilfeldig?

Det sies at lite vitenskap fører vekk fra Gud, men mye vitenskap fører tilbake til Gud. Jeg tror ikke at verden kan være tilfeldig. Den er såpass komplisert at det ikke går an for min del. Jeg vet for mye om den for å være så naiv at jeg tror på at alle verdens "steiner" har fallt oppå hverandre tilfeldig.

Hvorfor DU kan forandre verden

2007-12-01T00:03:00.000-08:00

Det er mange som tror de er nyttesløse. De er ikke gode til noe, og de misunner de som er flinke, pene eller skiller seg positivt ut på en annen måte. Kanskje du ikke er smart. Kanskje du ikke er pen. Kanskje du ikke er verdens beste til en ting, men du kan forandre verden til det bedre. Det er opp til deg selv.

En innfallsvinkel er at de som ikke har noen spesielle evner er heldige. Hvis du er veldig flink i noe, føler du deg pliktet til å bruke dette. Man vil hele tiden tenke på om man utnyttet denne fordelen på best mulig måte. Man stiller høyere krav til seg selv. De som vet mye, vet at de vet lite. Jo mer du får vite, jo mer vet du at du ikke vet noe.

Uansett hva du tror på her i verden, er dette en nyttig regel å ta meg seg:

Tenk deg at det er en fotballkamp mellom Vålerenga og Brann. Etter 5 minutter skal en spiller ta ett innkast. Du står 5 meter fra ham, men du velger å ikke gjøre noe. Han kaster ballen og kampen spilles videre, og Brann vinner kampen 2 - 0. Hvis du, da du stod 5 meter fra ham som skulle kastet ballen, hadde kastet noe på ham, eller sprunget naken bort og satt deg på ham eller noe lignende, ville du gjort et intrykk på ham. Kastet ville da blitt litt forsinket. Han kastet kanskje til og med et annet sted, og det var kanskje en annen spiller som tok imot ballen. Denne lille tingen endret utfallet av hele kampen, og den endte 3 - 3.

Du er den tilskueren, og hver eneste dag står du på tribunen, og har sjansen til å endre livet litt for en eller flere personer hver dag. Det åpner seg av og til slike gode muligheter. Et lite smil til en person kan være nok. Den personen du smilte til vil smile videre, og dagen hans blir bedre enn den ellers ville vært. Kanskje han sender en melding til moren sin og sier at han er glad i henne. Kanskje moren blir så glad at hun ringer mannen sin som er på forretningreise. På denne måten kan et lite smil påvirke folk langt vekke. Spørsmålet er om du vil være med å delta i denne verdenen, eller bare være en stille tilskuer.